Avsporing: 50-års gave til under 200-lappen

Gjennom mediene fikk vi sist helg se hvordan en 50-årsdag kan feires, da Trondheims ordfører, Kent Ranum, inviterte 600 av sine nærmeste til fest i Nidarosdomen, etterfulgt av en heidundrende aften på Hjorten Teater.

Jeg fyller også 50 om et par uker. Jeg har verken venner – inkludert bekjente og mulige fiender – nok til noe lignende. Ei kan jeg heller ikke stå på hodet å - unnskyld uttrykket - pumpe nok penger ut av baken, til å betale for gildet. Det kjennes faktisk mer ut som det pumpes rustent vinkeljern, nå som kroppen passerer et halvt århundre.

All ære til Ranum. Dette er ikke kritikk, men realisme – og gratulerer med velsmurt gjennomføring.

For de vanlige dødelige henger dyrtiden over oss som et blyteppe. En ting er at det er dyrt å arrangere bursdager, men man har nesten ikke råd til å være gjest heller. Selskapsklær og ikke minst gaver gjør et solid hugg i månedsbudsjettet.

Derfor har jeg laget en litt annerledes ønskeliste for min kommende 50-årsfeiring.

Alt til under 200-lappen:

1. Malvik Frivillighetssentral – Valgfritt beløp

Har jeg noe til felles med Ranum, er det dette:
Dropp gave. Gi heller til noen som faktisk trenger det.

Jeg har det meste jeg trenger. (Og litt mer enn jeg klarer å finne igjen.)

Støtt Malvik Frivilligsentral (eller din lokale) med opptil 200 kroner. Da går det til noen i nærområdet som faktisk trenger det.

Skulle du likevel være en av de som ikke gir ved dørene, kommer noen ærlige og oppriktige, personlige ønsker her:

2. Fire pils – Kr 144,-
3. Og en pizza – Kr 199,- (helst Peppes weekendtilbud)

Koordiner levering. Varm øl og kald pizza er ikke en gave. Det er en situasjon.

4. En dorullholder med mobilhylle – Kr 199,- (fra Temu)

Visste du at hver av oss - i snitt - scroller 180 meter på mobilen hver eneste dag. Og la oss være ærlige, en betydelig andel av de meterne tas med rompehullet på gløtt.

Dassen er ikke lenger et rom for korte besøk og raske avgjørelser. Det er et sted for refleksjon, fordypning og urovekkende mye skjermtid. Da er det på høy tid at fasilitetene gjenspeiler bruken.

5. Jarlsberg, 1kg (hvis det fortsatt er lovlig å kjøpe)

Jeg fikk ostehøvel til 49-årsdagen i fjor. En med rifler – akkurat sånn jeg alltid har ønsket meg. Forstå det den som kan, men osteskiver med bølger smaker bedre. Problemet er at jeg fortsatt ikke har brukt den nye høvelen. Ost har blitt så dyrt at det kun går i ferdigskivet, de små pakkene.

Drømmen er enkel: Å kunne sitte ved frokostbordet, rive plasten av en diger Jarlsberg-kloss (som lukter litt fis akkurat når du åpner den), og bare nyte livet.

6. Ja, da …

Gaven er reservert.

7. Biffbanker – Kr 179,-

Jeg aner ikke hva denne bisarre hammeren har som formål. Jeg mener ... kua er dau. Likevel skal vi slå løs på den? Fascinerende. Men alle andre hjem har en sånn. Her slår FOMO inn.

8. Sokker fra Dressmann – 3 par for Kr 199,-

Du har kanskje vært innom og handlet på de litt mer fisefine butikkene du også?

I kassen blir du møtte av en ekspeditør, som full av entusiasme og med nasal falsett, forteller deg: «Vi har tilbud på kvalitetssokker til kun Kr 299,- pr. par.»

To dager senere ser du ned, og de har blitt til en finlandshette. Hull på begge sider av foten som stirrer tilbake på deg som små øyne, og sier:

«Din dumme stut!»

9. Fjernkontroll som styrer Litjen – Kr 199,- (fra Temu)

Og Litjen er hunden. Bare så det er sagt.

Gjerne med knapper for «sitt», «bli» og «slutt med det der».

Jeg har prøvd stemmekommandoer. Responsen er … begrenset.

Nå satser jeg på teknologi.

Jeg mistenker at kona ønsker seg samme kontroll … men til noe annet.

10. En billig vin – maks Kr 99,-

Helst en som hos polet beskrivelses som «fyldig», «kompleks» og med «lang ettersmak». Jeg kommer til å ta en slurk, smatte litt og si:
«Ja … denne har karakter.»

Sannheten er at jeg ikke kjenner forskjell på denne og noe som helst annet med kork. Men jeg liker å late som.

Hilsen

Parly