Det e tidlig morra!

"Korr ska vi reis nu?"

Et godt spørsmål, spesielt en tidlig søndagsmorgen. Men jeg er allerede i England.

Jeg starter dagen med to klassikere.

Tore Strømøy, som alltid åpnet med et rolig, nesten beskjedent:
"Det e tidlig morra."

Og Viggo Valle, som hvert år stilte det store spørsmålet:
"Korr ska vi reis nu?" i påskelabyrinten.

Svaret mitt i dag?

Ganske langt hjemmefra.

For det er noe av det fineste med å være forfatter. Jeg kan sette meg ned foran tastaturet, med en kopp kaffe og en litt for optimistisk plan for dagen … og reise akkurat dit jeg vil.

Ingen boardingkort. Ingen forsinkelser. Ikke nødvendig å kjøpe rekesmørbrød for Kr 349,- pr. brødskive på Gardermoen, eller se at bagasjen har blitt borte på Værnes.

Bare ord.

I dag har jeg reist til et slott utenfor London.

Et sted hvor veggene har sett mer enn de burde. Hvor stillheten ikke nødvendigvis er trygg. Og hvor noe … ikke helt stemmer.

Det er her neste historie skal utspille seg. Oppfølgeren til Angst – Mordene i Notting Hill begynner å ta form. Bit for bit. Setning for setning.

Det er fortsatt tidlig i prosessen, men noe er i ferd med å skje. Stemningen sitter. Karakterene begynner å puste. Og historien … den har så vidt begynt å hviske.

Snart skal du få et enda tettere innblikk.

Men først:
en kopp kaffe til.
Og kanskje én reise til …

Hm … kanskje sette seg på et «virkelig fly» snart?

Takk for at du henger på og følger Forfatterbloggen, hvor du skal få ta del i reisen fram mot ny kriminalroman.

~parly