Forfattersommer!

Kalenderen sier sommer.

Trøndelag... vel, den har foreløpig ikke lest kalenderen.

Vi har knapt hatt en dag over tjue grader, noe som selvfølgelig er helt typisk. Akkurat i år bestemte nemlig familien seg for å droppe sydenturen. Landet langt der sør hvor sola alltid skinner, vannet holder badekartemperatur og isen smelter raskere enn feriebudsjettet.

I stedet tilbringer vi sommeren på hytta i vakre Grønningen på Agdenes, nesten helt ute på tuppen av Trondheimsfjorden.

Og vet du hva?

Det angrer vi ikke et sekund på.

For hytteferie betyr noe helt annet enn charterliv.

Det betyr maling av hytte og anneks. Småprosjekter som egentlig skulle vært gjort i fjor. Eller året før der. Min fars gamle trebåt har endelig fått et nytt strøk olje og står igjen stolt på terrassen, klar til å møte enda noen år med vind, regn og trønderske sommertemperaturer.

Et av sommerens absolutte høydepunkter er likevel å følge med på Facebook og vente på den magiske beskjeden:

«Jordbærvogna er åpen!»

Da går pulsen opp.

For noen dager siden klarte jeg faktisk å kapre hele to kasser med korona, jordbær fra selveste Jordbærbaron i Lensvika. Jeg innser at jeg sannsynligvis så like stolt ut som en laksefisker som holder opp sesongens største fangst.

Mens jeg beundret jordbærene, tok kona den praktiske delen av jobben. Hun rensket, strødde over frysepulver, tilsatte akkurat passe sukker og fylte fryseren. Vipps. Nå har vi jordbær nok til sommer, høst, jul... og sannsynligvis påske også.

Når sola først titter fram, er det dessuten utrolig godt å sitte i solveggen med en kaffekopp og bare nyte stillheten. 

Eller... nesten stillheten.

For om jeg skal få være litt egoistisk et øyeblikk, er det kanskje dette som er det aller beste med hytteferie:

Den gir meg tid til å skrive.

Som dere vet arbeider jeg med oppfølgeren til Angst – Mordene i Notting Hill. Mens havtåka siger inn over fjorden utenfor vinduet, sitter jeg inne og gjør ting man helst ikke bør fortelle naboene om.

Jeg planlegger mord. 

Jeg bygger motiver.

Jeg lager falske spor.

Jeg finner på alibier.

Og av og til må jeg myrde en karakter jeg egentlig har blitt glad i.

Alt sammen for at du, forhåpentligvis, skal sitte og tenke:

"Bare ett kapittel til..."

Så langt har historien vokst til 28 kapitler og rundt 110 A4-sider. Sammenlignet med den første boka om Richard C. Voss betyr det at jeg sannsynligvis er godt over halvveis.

Historien lever sitt eget liv nå.

Den overrasker meg nesten like ofte som den forhåpentligvis kommer til å overraske dere.

Snart føler jeg meg også trygg nok på rollelisten til å presentere noen av karakterene her på bloggen, og vet du hva? Jeg gleder meg som en unge til å fortelle mer.

Blir det klassisk britisk krim?

Ja.

Kanskje mer enn noen gang. Det er vanskelig å legge skjul på at Agatha Christie fortsatt sitter på skulderen min og hvisker ideer når jeg skriver.

Det er likevel én stemme som mangler denne sommeren.

Lyden av Litjen.

Han pleide å ligge under nabostolen og snorke mens jeg skrev. For noen uker siden sovnet den lille chiuauaen inn etter hjertesvikt, bare ni år gammel. Han var en trofast følgesvenn, en fast skrivekamerat og – bokstavelig talt – min egen lille partner in crime.

Det er litt stillere på hytta nå. Vi savner ham hver eneste dag. Men historiene fortsetter å vokse.

Og det tror jeg faktisk Litjen ville likt.

For noen dager siden tok kona og jeg ferga over til Brekstad, og min barndoms kommune Ørland. Etter en liten vandring innom Ørland Boksenter på Librasenteret oppdaget jeg faktisk noen eksemplarer av krimdebuten min, Angst – Mordene i Notting Hill, stående i bokhylla blant mange andre gode krimbøker. Det er alltid en litt spesiell følelse. Så hvis du befinner deg på Fosen og plutselig går tom for lesestoff i sommer, vet du hvor du kan lete. Hvis ikke er du alltid velkommen til å bestille, enten her på hjemmesiden min, eller hos ARK eller Norli. 

Før jeg avslutter, skal dere få det kanskje mest konkrete hintet hittil om den nye boka.

Har dere lagt merke til at både dette blogginnlegget og flere av bildene inneholder én bestemt ting?

Jordbær.

Det er neppe tilfeldig.

La oss bare si at baronbæra har satt spor i fantasien.

Mer enn det kan jeg ikke røpe.

Ennå.

Ha en riktig god sommer!

Parly