Hemmelig Agent for Ingenting - Hvordan historien ble til

Det hele startet egentlig med en ganske enkel – og litt tullete – idé.

Jeg tok meg selv i å tenke: Hva om jeg skriver en historie om to eneggede tvillinger som begge heter Jørgen? Ikke bare nesten like, men helt like. Samme navn, samme utgangspunkt, og med et potensial for en del små absurd-komiske situasjoner som kunne oppstå bare der.

Tanken var å skrive noe lett og underholdende. En fortelling som kunne trekke på smilebåndet, kanskje få fram et lite fnis hos leseren, og som jeg kunne kose meg med å skrive.

Men så skjedde det som ofte skjer når jeg setter meg ned foran tastaturet.

Det ene tok med seg det andre.

En liten idé vokste, fikk nye lag, dro med seg nye karakterer og nye retninger jeg ikke hadde planlagt. Plutselig var jeg ikke lenger i ferd med å skrive den historien jeg hadde sett for meg, men noe som beveget seg i en helt annen retning – roligere på overflaten, men med mer som ulmet under.

Jeg husker godt en morgen på hytta sommeren 2025, der jeg satt ved skriveplassen min og kikket utover Trondheimsfjorden – et sted jeg ofte vender tilbake til i de beste skrivestundene. Der og da kjente jeg på en slags nysgjerrighet: Hva skjer hvis jeg faktisk prøver å utfordre meg selv litt?

Ikke bare skrive noe som fungerer, eller som er lett å lese, men noe som setter seg igjen. Noe som ikke slipper taket med det samme man lukker teksten.

For er det egentlig mulig å få til det på bare seks korte kapitler?

Kan man få fram en følelse av gjenkjennelse, samtidig som noe skurrer under overflaten? Vekke undring, og kanskje la en stille tristhet bli liggende igjen etterpå?

Det var i hvert fall det jeg hadde lyst til å finne ut.

Underveis oppdaget jeg at det ikke handlet så mye om å kontrollere historien, men om å la den få utvikle seg dit den ville. Det høres kanskje litt pretensiøst ut, men i praksis betyr det stort sett at jeg sitter der og prøver å henge med selv.

Jørgen og Jørgen var fortsatt med, men de fikk etter hvert selskap av noe mer. Noe som gjorde at historien tok et steg bort fra det rent humoristiske, og over i noe som – forhåpentligvis – treffer litt dypere.

Resultatet ble Hemmelig Agent for Ingenting. En kortroman på seks kapitler, som i utgangspunktet ikke hadde noen ambisjon om å være noe annet enn en liten idé jeg ville teste ut – men som etter hvert fikk litt mer tyngde enn planlagt.

Om den faktisk setter seg igjen slik jeg håpet, får nesten være opp til deg som leser å avgjøre.

Og hvis responsen er god, og dette er et format som treffer, har jeg allerede begynt å leke med tanken på å skrive flere kortromaner – som jeg også kan dele gratis.

For det er noe eget med disse korte historiene. De rekker akkurat å få tak, før de slipper igjen.

Riktig god påske!

Parly

PS! Husk å legge igjen e-post adressen din på www.parly.no - det er eneste mulighet for å ta del i denne lille historien.