Krimforfatteren i Grønningen

Det å være forfatter, sitte bak tastaturet – time etter time, dag ut og dag inn – betyr mye alenetid. Ikke bare for meg som skriver, men også for dem rundt meg.

Familien, og spesielt kona mi, blir naturligvis påvirket av denne spesielle – og mildt sagt tidkrevende – hobbyen. For når jeg først forsvinner inn i min egen verden av mord, mysterier, plott og ledetråder, kan det nok til tider føles omtrent som å snakke til veggen.

Derfor var det et hyggelig avbrekk – sikkert for oss begge – da Avisa Sør-Trøndelag dukket opp på hyttetunet i Grønningen forleden og ville skrive en reportasje om både meg og oss.

Om livet på hytta. Om min noe altoppslukende hobby som krimforfatter. Og ikke minst om Mona, som ved siden av å være kona mi også er korrekturleser, diskusjonspartner og kanskje den aller strengeste kritikeren av det som føres i pennen av plott, ledetråder og mord.

I dagens utgave av Avisa Sør-Trøndelag kan du lese hele intervjuet som journalist Ingrid S. Hultgreen gjorde med oss her på hytta for en ukes tid siden.

Der forteller vi om hyttelivet i Grønningen og om forfatterskapet. Om bokprisen jeg vant for Angst – Mordene i Notting Hill, om det å leve med revmatisme – og om en liten nyhet fra skrivehulen:

Førsteutkastet til mitt nye manus er ferdig.

Det betyr at den neste historien om privatdetektiv Richard C. Voss nå faktisk finnes fra første til siste side.

Men ferdig bok? Langt ifra.

Nå begynner jobben for Mona. Hun skal være den første som får lese hele historien og komme med sine nådeløse – men som regel ganske treffsikre – kommentarer. Deretter venter nye runder ved tastaturet før de profesjonelle hjelperne etter hvert slipper til og bidrar med å få den neste krimboka klar til trykk og foreviget mellom to permer.

Og tittelen?

Nei. Den holder jeg på litt til.

Men utover høsten skal jeg dele mer om prosjektet her på bloggen – om veien fra førsteutkast til ferdig bok, om arbeidet bak historien og etter hvert også litt mer om hva Richard C. Voss har rotet seg borti denne gangen.

Så følg gjerne reisen videre.

Det kommer mer.

Parly