Plottet!
Surrer som en bisverm inne i hodet før det til slutt treffer tastaturet og slukes av romanen.
I den første boka om detektiven Richard C. Voss fikk jeg mange gode tilbakemeldinger på Munch-plottet, hvor et menneskehode var plassert på en pidestall midt i rommet der Edvard Munchs mest kjente verk hang utstilt. Scenen var satt for et mysterium for vår detektiv å ta fatt på.
Plottet i bok nummer to i serien om Voss har surret i hodet mitt siden i fjor sommer. Etter hvert skrev jeg det ned i form av noen stikkord og korte setninger. Det er litt befriende nå – endelig – å ha ført det inn i historien, der det skal ligge til evig tid og etter hvert bli tilgjengelig for deg som leser.
Så må det nok gjennom den redaksjonelle vaskemaskinen – språkvask og korrektur – for å strammes inn til et skikkelig godt språk. Kjenner jeg meg selv rett, blir det noen runder med små justeringer, kanskje en liten detalj eller to som stikker seg ut og setter enda en ekstra nerve i plottet som du forhåpentligvis vil sette pris på.
Etter plottet skal det hele nøstes opp. Hvordan vet jeg faktisk ikke ennå. Det var kanskje det jeg syntes var mest fascinerende og inspirerende med å skrive den første boka: hvordan historien vridde seg og tok andre retninger enn jeg opprinnelig hadde sett for meg – uten at jeg helt visste hvorfor, bare at jeg satt og skrev.

Når jeg er i modus, bobler det over av tanker mens fingrene flyr over tastaturet. Noe bærer til skogs, og plutselig sitter jeg og må slette en «hel arbeidsdag». Andre ganger bærer de nye tankene historien framover og åpner enda flere muligheter: en tvist, et nytt mord som åpenbarer seg, eller rett og slett noe morsomt som krydrer fortellingen.
Det er helt fantastisk hvordan hjernen fungerer – en kreativitet som ikke gir seg før siste ord i siste kapittel er nedfelt.
Jeg gleder meg til fortsettelsen, og ikke minst til å holde deg oppdatert. Forresten, vil du se hele videoen av hvor skremt jeg ble av å lese eget plott? Følg Meg På Sosiale Medier
Og du … nevnte jeg at det snart er påske? Hm … heng på :)
Takk for at du følger forfatterbloggen!
Hilsen
Parly
